Kornett
Kornett er et messingblåseinstrument. Kornetten stammer fra signaltrompet, en trompet med klaffer, og videre trompet. En kornett er på mange måter lik en trompet eller et flygelhorn. Alle disse tre instrumentene er stemt i Bb, men det finnes «signalinstrumenter» som er stemt i andre tonearter. Ess- og C-kornetter er og kornetter, men de er ikke mye brukt i korps. C-kornetten kan heller bli brukt i sammenhenger der en spiller med et instrument som er stemt i C, da man slipper å transponere. Alle messinginstrumenter er flere rør som luft skal gå igjennom for å skape lyd. Denne lyden blir mørkere alt etter hvor langt den må vandre. Trykker man ned en ventil, må luften gå enda lengre og lyden blir mørkere. Lyden kan og bli mørkere ved såkalt «bending», hvor en bruker leppene til å endre tone. Bb-kornetten er et av de mest brukte instrumentene i korps og musikklag.
Kornetten blir brukt spesielt i brassband og messingensembler, men blir også brukt i andre sammenhenger. Noen av de mest kjente kornettistene i historien er Jean-Baptiste Arban, Herbert Clarke, Bix Beiderbecke og Jules Levy. Kjente trompetister som Louis Armstrong, Wynton Marsalis og Ole Edvard Antonsen kan og spille på kornett, men de har spesialisert seg innen trompet.
Trompet
Trompet er et blåseinstrument i messing med et munnstykke formet som en skål/kopp. Trompeten har vanligvis tre ventiler og det vanligste er instrumenter som er stemt i B♭ eller C og har et omfang på nesten tre oktaver fra lille fiss. Trompeter lages i dag med stemming også i D, E♭, A, G og F. Forløperen til trompeten var romernes tuba.
De første typene av trompeter var signalinstrumenter, som f.eks. jakthorn. Opprinnelig var trompeten rett. Den kom i to utgaver en kort (clara) og en lang (busina). Den tilbøyde formen fikk trompetinstrumentene ca. år 1500 etter at araberne hadde innført lange og smale trompeter ca. år 1000; instrumenter som i Frankrike betegnes Buisine. Senere forsøkte man å komme over de begrensningene som naturtoneskalaen hadde. På 1700-tallet forsøkte man å utvide toneregisteret ved å plassere løse rørdeler på trompetene, og en tid ble det laget klaffetrompeter med klaffer som på en klarinett, men helt i begynnelsen av 1800-tallet startet man å konstruere trompeter med ventiler. Etter denne «revolusjonen» har ikke så store forandringer funnet sted.
