Saksofon
Saksofon (eller saxofon, forkortet sax. Sax-o-fon: Sax-sin-lyd.) er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing, og med et enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). Instrumentet brukes ofte innen populærmusikk, storband, blues, korps og jazz, og rene saxofonensembler, ofte saxofonkvartetter, selv om den fra starten var tiltenkt å være et orkester- og militærkorpsinstrument. Det var først på 1900-tallet saxofonen ble tatt opp i jazzen i Amerika og fikk sitt virkelige gjennombrudd. Personer som spiller saxofon kalles saxofonister.
Saxofonen ble oppfunnet av den belgiskfødte klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene. Den ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. I redsel for at andre musikere skulle kopiere instrumentet turde han ikke vise det frem og spilte bare et kort musikkstykke bak et skjermbrett.[2]
Adolphe Sax tok ikke patent på den før den 17. mai 1846.
Til verdensutstillingen i Paris i 1855 ble instrumentet formelt presentert for publikum av Adolphe Sax og dette ble et av utstillingens mest populære objekter.[2]
Sax tegnet i utgangspunktet fjorten ulike typer saksofoner, men ikke alle ble realisert. I dag er sopran-, alt-, tenor- og barytonsaxofonene de klart mest brukte.
Saxofonen består av tre hoveddeler: munnstykke, hals og kropp. Munnstykket er normalt produsert i plastikk, mens jazz-munnstykker er laget av ebonitt, et metall (stål, jern, messing, gull og sølv er utbredt). På munnstykket sitter et enkelt rørblad. Halsen og kroppen består hovedsakelig av metall, normalt lakkert eller forsølvet messing, eg også tilgjengelig i kobber, bronse, med 24K gullakk og i massivt sølv hos enkelt-fabrikanter.
De mest kjente merkene er Selmer Paris, Buescher, Conn, Buffet Crampon, Yamaha, Keilwerth og Yanagisawa.
Saxofonen har tyve fingerhull som er dekket av et klaffesystem. Klaffene er normalt dekket av kunststoff (originalt dyreskinn) på innsiden. Knotter av filt og kork gjør at mekanikken ikke skader instrumentkroppen og bråker. Selv de minste forskyvninger i klaffesystemet kan gjøre saxofonen utett og vanskelig å spille på. Dette gjør saxofonen til et komplisert instrument å vedlikeholde og å reparere.
